Informasjonssikkerhet og personvern

Skip to content

Vi har sett på trusler og risikoanalyse. Nå skal vi se på den andre siden: hvordan vi faktisk sikrer systemene, og hvilket regelverk vi må forholde oss til. I Norge er personvern en lovfestet rettighet, og som IT-drifter har du et direkte ansvar for å ivareta det.

CIA-triaden

Det mest brukte rammeverket for informasjonssikkerhet er CIA-triaden. Den har ingenting med etterretning å gjøre, men beskriver tre grunnpilarer:

Prinsipp Norsk Hva det betyr Hvis det brytes
Confidentiality Konfidensialitet Kun de rette personene har tilgang til informasjonen Persondata lekker på nett
Integrity Integritet Informasjonen er korrekt og ikke uautorisert endret Noen endrer en databaseoppføring
Availability Tilgjengelighet Systemene er tilgjengelige når de trengs DDoS-angrep tar ned nettsiden

Alt vi gjør innen informasjonssikkerhet handler om å beskytte en eller flere av disse tre.

Tenk CIA ved feilsøking

Når noe går galt, kan det hjelpe å spørre: “Er dette et problem med konfidensialitet, integritet eller tilgjengelighet?” Det gir deg et bedre utgangspunkt for å finne riktig tiltak.

Tiltak i praksis

Her er konkrete tiltak du kan gjennomføre, sortert etter hva de beskytter:

Konfidensialitet

Tiltak Hva det gjør
Tilgangsstyring Bare de som trenger det får tilgang (minste privilegium)
Kryptering Data er uleselig for uvedkommende, både lagret og i transitt
VPN Kryptert tunnel for fjerntilgang
Brannmurregler Blokkerer uønsket trafikk mellom nettverk
Nettverkssegmentering Isolerer ulike deler av nettverket fra hverandre

Integritet

Tiltak Hva det gjør
Backup med verifisering Sjekker at backupen faktisk inneholder riktig data
Loggføring Sporer endringer slik at man kan oppdage manipulering
Versjonskontroll Git gir full historikk over alle endringer
Filrettigheter Hindrer uautoriserte brukere fra å endre filer

Tilgjengelighet

Tiltak Hva det gjør
Redundans Flere kopier av viktige systemer (f.eks. to webservere)
Backup (3-2-1) Sikrer at data kan gjenopprettes etter feil
Overvåking Varsler deg før problemer blir alvorlige
Oppdateringer Forhindrer at kjente sårbarheter utnyttes
UPS (nødstrøm) Gir servere tid til å slå seg av kontrollert ved strømbrudd

GDPR og personopplysningsloven

GDPR (General Data Protection Regulation) er EUs personvernforordning og gjelder i Norge gjennom personopplysningsloven. Den regulerer hvordan virksomheter behandler personopplysninger.

Hva er en personopplysning?

Alt som kan knyttes til en enkeltperson:

  • Navn, e-post, telefonnummer
  • IP-adresse
  • Bilder og videoer der personer kan gjenkjennes
  • Helseopplysninger, politisk tilhørighet (sensitive personopplysninger)

Viktige prinsipper i GDPR

Prinsipp Hva det betyr
Lovlighet Du må ha et gyldig grunnlag for å behandle persondata
Formålsbegrensning Data skal kun brukes til det formålet den ble samlet inn for
Dataminimering Samle bare det du faktisk trenger
Riktighet Sørg for at dataene er korrekte og oppdaterte
Lagringsbegrensning Ikke lagre data lenger enn nødvendig
Sikkerhet Beskytt dataene med passende tiltak

Rettigheter brukerne har

Rettighet Hva den innebærer
Innsyn Brukeren kan be om å se hvilke data du lagrer
Sletting Brukeren kan be om å få dataene sine slettet
Dataportabilitet Brukeren kan be om å få dataene utlevert
Retting Brukeren kan be om å korrigere feil i dataene

Sletting er ikke så enkelt som det høres ut

Når en bruker ber om sletting, må dataene fjernes fra alle steder: databasen, loggfiler, backuper, cacher. I Driftstøtte er det ditt ansvar å sørge for at infrastrukturen faktisk støtter dette. I Utvikling er det utviklerens ansvar å bygge inn støtte for det i koden.

Personvernbrudd: Hva skjer når det går galt?

Et personvernbrudd er enhver hendelse der personopplysninger kommer på avveie, endres eller blir utilgjengelige uten at det var meningen.

Konsekvenser

For hvem Hva som kan skje
Enkeltpersoner Identitetstyveri, svindel, utpressing, utrygghet
Virksomheter Bøter (opptil 4% av global omsetning), omdømmetap, søksmål
Samfunnet Svekket tillit til digitale tjenester og offentlige systemer

Eksempler fra Norge

  • Østre Toten kommune (2021) ble rammet av ransomware. Sensitive personopplysninger ble lekket på det mørke nettet, og kommunen fikk overtredelsesgebyr fra Datatilsynet.
  • Stortinget (2020/2021) ble hacket to ganger. E-postkontoer til folkevalgte ble kompromittert.
  • Norsk Hydro (2019) ble rammet av ransomware med estimerte kostnader på over 800 millioner kroner.

Felles for alle: mangelfull sikkerhet (manglende oppdateringer, svak tilgangsstyring) var en medvirkende faktor.

GDPR i IT-drift

Som IT-drifter berører GDPR deg mer konkret enn du kanskje tror:

Oppgave Eksempel
Sikker lagring Krypter disker, bruk HTTPS, sikre databaser
Tilgangsstyring Begrens hvem som kan se persondata i systemer og logger
Backup og sletting Ha rutiner for å slette data fra backup når det kreves
Logging Logg hvem som har tilgang til hva, men ikke logg mer enn nødvendig
Databehandleravtaler Hvis du bruker skytjenester, må det finnes en avtale som regulerer behandlingen

Medium Oppgave 1 - Gjør en mini personvern-sjekk

Velg en tjeneste du har satt opp (en VM, en webapp, en Docker-container) og tenk gjennom:

  • Lagrer den noen personopplysninger? (Loggfiler med IP-adresser teller!)
  • Hvem har tilgang til disse dataene?
  • Hva skjer med dataene ved backup og sletting?
  • Finnes det en databehandleravtale hvis tjenesten kjører i skyen?

Oppsummering

  • CIA-triaden (konfidensialitet, integritet, tilgjengelighet) er grunnlaget for informasjonssikkerhet
  • Tiltak som tilgangsstyring, kryptering, backup og overvåking beskytter mot ulike typer trusler
  • GDPR gir brukere rettigheter over egne data og stiller krav til hvordan data behandles
  • Personvernbrudd kan ramme enkeltpersoner, virksomheter og samfunnet
  • Som IT-drifter er du ansvarlig for at infrastrukturen ivaretar både sikkerhet og personvern