Hopp til innhold

Nettverksprotokoller

Skip to content

Når to enheter kommuniserer over et nettverk, må de snakke “samme språk”. Protokoller er reglene som bestemmer hvordan data sendes, mottas og tolkes.

TCP/IP: Grunnlaget

Nesten all nettverkskommunikasjon i dag bygger på TCP/IP. TCP/IP er en familie av protokoller. To sentrale protokoller er:

Protokoll Fullt navn Hva den gjør
IP Internet Protocol Gir hver enhet en adresse og ruter data riktig vei
TCP Transmission Control Protocol Sørger for at data kommer frem komplett og i riktig rekkefølge

TCP er “pålitelig”: den sjekker at alle pakker kommer frem, og sender dem på nytt hvis noe går tapt. Det gjør den egnet for ting som nettsider og filoverføring.

UDP: Alternativet

Protokoll Fullt navn Hva den gjør
UDP User Datagram Protocol Sender data uten å sjekke om den kommer frem

Hvorfor vil man bruke noe som ikke sjekker om data kommer frem? UDP gir ikke selv leveringsgaranti eller automatisk omsending. Applikasjonen kan derfor prioritere lav forsinkelse, slik mange spill og videosamtaler gjør, og selv velge hvordan tap skal håndteres. UDP er ikke alltid raskere enn TCP.

En enkel huskeregel

  • TCP = Viktig at alt kommer frem (nettsider, filer, e-post)
  • UDP = Viktig at det går fort (video, spill, strømming)

IP-adresser

Video: Hvorfor vi trenger både IPv4 og IPv6

Videoen sammenligner IPv4 og IPv6, og forklarer hvordan IP-adresser brukes til å identifisere enheter på nettverket.

Hver enhet på et nettverk trenger en unik adresse for å kommunisere. Det finnes to versjoner:

Versjon Format Eksempel Antall adresser
IPv4 Fire tall (0-255) 192.168.1.100 ca. 4,3 milliarder
IPv6 Åtte grupper med heksadesimale tall 2001:0db8:85a3::8a2e:0370:7334 Praktisk talt uendelig

Private vs. offentlige adresser

Ikke alle IP-adresser er synlige på internett. De fleste enheter hjemme og på skolen bruker private adresser:

Adresseområde Type Brukes til
10.0.0.0/8 Privat Store nettverk
172.16.0.0/12 Privat Mellomstore nettverk
192.168.0.0/16 Privat Hjemmenettverk, små bedrifter

Alle tre private områdene kan brukes i både små og store nettverk. Adresser utenfor dem er heller ikke automatisk offentlige: 127.0.0.0/8 er tilbakekobling (loopback), 169.254.0.0/16 er lokale lenkeadresser, og 100.64.0.0/10 er et delt område for operatørnett (CGNAT). 192.0.2.0/24 er ett av områdene reservert for dokumentasjon. Slike særskilte områder har egne bruksregler; se IANAs register.

En offentlig adresse kan rutes på internett, men en brannmur kan fortsatt hindre tilgang til enheten. I mange IPv4-nett bruker ruteren NAT (Network Address Translation) til å oversette mellom private adresser og en offentlig adresse.

Vanlige protokoller du bør kjenne

DHCP: Automatisk tildeling av IP-adresser

Video: Hvordan klienter får IP-adresse automatisk

Videoen forklarer hvordan DHCP automatisk deler ut IP-adresse, nettmaske, gateway og annen nettverksinformasjon til klienter.

Når du kobler en enhet til et nettverk, trenger den en IP-adresse. DHCP (Dynamic Host Configuration Protocol) gjør dette automatisk:

  1. Enheten sender en forespørsel: “Hei, jeg trenger en IP-adresse!”
  2. DHCP-serveren svarer: “Her, bruk 192.168.1.50 i de neste 24 timene”
  3. Enheten bruker adressen til “leieperioden” (lease) utløper

Uten DHCP måtte du sette IP-adresse manuelt på hver eneste enhet. Det fungerer for noen få maskiner, men ikke for et nettverk med hundrevis av enheter.

DNS: Oversetter navn til adresser

Video: Hvordan navn blir til IP-adresser

Videoen viser hvordan DNS oversetter domenenavn til IP-adresser slik at klienter finner riktige tjenester på nettet.

DNS (Domain Name System) er det som gjør at du kan skrive google.com i stedet for å huske 142.250.74.14. Det fungerer litt som en telefonbok for internett.

Du skriver: google.com
  → DNS-serveren slår opp → 142.250.74.14
    → Nettleseren kobler til den IP-adressen

HTTP og HTTPS: Nettrafikk

Protokoll Port Kryptert? Bruk
HTTP 80 Nei Nettsider (gammel standard)
HTTPS 443 Ja (TLS) Nettsider (dagens standard)

HTTPS er HTTP med et lag kryptering (TLS/SSL) oppå. Det er derfor du ser hengelåsen i nettleseren. Uten HTTPS kan noen som sitter på samme nettverk i teorien lese trafikken din.

SSH: Sikker fjernstyring

SSH (Secure Shell) lar deg logge inn på en annen maskin over nettverket, typisk en server. All trafikk er kryptert.

ssh bruker@192.168.1.50

🔐 SSH-serien viser hvordan du bruker SSH fra Windows og Mac, med nøkler og herding.

SMTP, IMAP og POP3: E-post

E-post bruker flere protokoller:

Protokoll Retning Hva den gjør
SMTP Sending Sender e-post fra klient til server
IMAP Mottak Henter e-post og synkroniserer mellom enheter
POP3 Mottak Henter e-post og sletter den fra serveren

De fleste bruker IMAP i dag fordi du får synkronisert e-post på tvers av mobil, PC og nettleser.

FTP og SFTP: Filoverføring

Protokoll Kryptert? Bruk
FTP Nei Filoverføring (gammeldags)
SFTP Ja (SSH) Sikker filoverføring
SCP Ja (SSH) Enkel filkopiering over SSH

Unngå vanlig FTP

FTP sender brukernavn og passord i klartekst. Bruk SFTP eller SCP i stedet.

Porter

Hver protokoll bruker en port, som er et nummer som identifiserer hvilken tjeneste trafikken skal til. Tenk på IP-adressen som gateadressen og porten som dørnummeret.

Port Tjeneste
22 SSH
53 DNS
80 HTTP
443 HTTPS
25 SMTP
3306 MySQL
8080 HTTP (alt.)

Easy Oppgave 1 - Finn IP-adressene dine

Kjør ipconfig (Windows) eller ip a (Linux) i terminalen:

  • Hva er din private IP-adresse?
  • Besøk whatismyip.com og se den offentlige adressen.
  • Er de like? Hvorfor/hvorfor ikke?

Easy Oppgave 2 - Spør DNS direkte

Bruk nslookup i terminalen:

nslookup google.com
nslookup vg.no
nslookup udir.no

Du ser hvilken IP-adresse hvert domene peker til. Prøv også å besøke en nettside ved å skrive IP-adressen direkte i nettleseren. Fungerer det?

Oppsummering

  • TCP/IP er grunnlaget for nettverkskommunikasjon
  • TCP er pålitelig (nettsider, filer), UDP er raskt (video, spill)
  • DHCP gir enheter IP-adresser automatisk
  • DNS oversetter domenenavn til IP-adresser
  • HTTPS krypterer nettrafikk, SSH krypterer fjernstyring
  • Porter er “dørnumre” som forteller hvilken tjeneste trafikken tilhører